Gjorde det vondt?

Kjre bestefar.

Jeg savner deg. Veldig mye. Og mormor savner deg. Du vet.. ho klarer ikke leve uten deg. Jeg hper du er her sammen med oss selv om vi ikke kan se deg. Sknader til vgs er sendt. Jeg skte musikk. Du hadde vel ikke trodd noe annet? Haha. Det er skummelt. Hele den videregende-greia. Det gr s fort liksom. Begynte jo akkurat i frste klasse, gjorde jeg ikke? Det har gtt s sykt fort.

Jeg savner samtalene og diskusjonene vre og det faktisk bli tatt som en voksen. Jeg savner sitte i armkroken din og bare f lov til vre liten. Noen ganger er det uutholdelig. Andre ganger gr det bra, for jeg skjnner ikke at du er borte. Akkurat som om jeg bare venter p at du skal komme hjem igjen. Som om du bare er p en liten reise et annet sted i verden. Men du kommer ikke hjem igjen, gjr du vel, bestefar? Noen ganger savner jeg deg s mye at jeg ikke fr puste. Og hele Glomma renner ut av ya mine.

Hvordan har du det? Jeg har det bra. Selv om jeg egentlig ikke har det bra. Jeg er delagt. Av alt. Masse. Jeg er sliten. Og n har jeg begynt hos snn psykolog lignende greier. Alle tar litt drepen p meg. Alle skal ha sin del av meg og jeg fler at jeg ikke er nok. Og vinteren er lang. N har det vrt vinter i snart et halvt r. Men hsten er lengre. Den hsten som er inni meg. Der har det vrt hst i over to og et halvt r. Og hsten er ikke pen lenger. Det er snn stygg hst. Med svarte blader og sur, kald vind. Rett fr det roer seg og blir vinter. Jeg trenger forandring. Noe nytt. Noe annerledes. Derfor handler jeg s mye klr. Og farger hret. Fordi jeg trenger en forandring, somsagt.

Om jeg bare kunne f lov til mte deg n gang til gang til. Gi deg en siste klem, og ta vare p den. Jeg savner deg. Jeg savner deg! Og.. unnskyld. Unnskyld for alt. Men vit at jeg er uendelig glad i deg, og at jeg er evig takknemlig for at jeg fikk ha deg som bestefar. Jeg var alltid s stolt av deg. Jeg fortalte alle at jeg hadde en farfar, en morfar og en bestefar. Jeg flte meg som verdens heldigste. S hvorfor mtte du g fra oss? Var det noe viktig? Var den noen p den andre siden som trengte deg mer enn oss? Og om det var det.. var det foralltid? Eller kan du.. kanskje komme tilbake? Jeg blser i hvordan du kommer deg tilbake, og hvilken form du har, bare du forteller meg at det er deg. Jeg trenger prate med deg. Jeg trenger en av de varme klemmene dine. Alt er s mye n. Rotete. Veldig rotete.

Du hadde likt deg i Brasil. Det var kjempe fint der. Men det var jo ikke det samme uten deg. Det fltes bestandig litt tomt. Jeg har glemt hvordan du lukter. Hjelp meg huske det igjen. Jeg vil ikke glemme det. Tenk om jeg glemmer hvordan klemmene dine var? Eller mten du nt livet p? Tenk om jeg glemmer.. stemmen din. For den er uklar for meg n. Jeg grsser av tenke p det. Hjelp meg! Vrssnill..

Kom tilbake..


Jeg trenger deg, Kai Halseth Finstad..






6 kommentarer

Emilie Engseth

11.apr.2011 kl.00:48

h, jenny s utrolig skrevet! :( fikk helt vondt inni meg, og gud s utrolig bra du skriver! fikk trer i yene! hsten er stygg jeg er enig, livet er hardt jeg er enig i det og, og aller mest av alt er jeg enig i hvor masse livet forventer av alle mennesker. det blir for mye jobb, mas og for lite glede! og alt slitet er tilslutt for ingenting, eller veldig mye? at the end of the day har det uansett ingen ting og si for da dr vi og hva har livet egentlig gtt til? 60% jobb/mas/slit/ork og 20% fred? det finnes mange mter se p livet og dette er kanskje den mest dramatiske og tragiske av alle, men faktisk tror jeg det er den mest realistiske og, men det lnner seg ikke alltid tenke p livet p den filosofiske, realistiske mten, for livet er rart! for rart for forst. gjr det du drmmer om mest av alt jenny, det vil gjre deg mye lykkeligere og livet er en god ting, en gave som s ubeskrivelig f fr. og aldri glem hva du er verdt! du er nydelig og kan klare hva du vil! :) :) :)

frokenknudsen

11.apr.2011 kl.02:10

Merker jeg ble satt ut nr jeg leste dette. Er s utrolig vondt savne noen snn.. Men s utrolig bra skrevet, virkelig ftt forklart hvordan du fler det.. Utrolig trist :(

Christina

11.apr.2011 kl.15:02

jeg fler helt med deg Jenny, jeg har ogs mista noen som sto meg nrme. og selv om de er borte, s vil jeg alltid elske de! det vondeste er dra der de bodde fr, for da tenker jeg p gamle tider, da vi var sm og alt var bra... jeg mistet farmor og onkel for ett par r siden.. og jeg savner dem s ille mye at det gjr vondt nr jeg tenker p dem!

hvis jeg kunne gtt tilbake i tid, ville jeg ha gtt tilbake til den tiden farmor og onkel levde og ftt en siste klem. jeg husker ikke hvordan de lukter, eller stemmen demmes. men bilde av dem er helt klart for meg, som om de er her.

men hvis det er noe du trenger snakke om, s vet du at jeg er her, loveyou <3

Silje Helen

11.apr.2011 kl.22:29

GUD, s bra du skriver. Sitter her med trer i ynene <3 Utrolig trist da, vet ikke hva jeg skal si engang... men hper det gr bra med deg da, du er en helt utrolig nydelig og st person!
, jenny.. vet ikke hva jeg skal si, for de over meg her har sagt alt jeg hadde tengt si.. Du skriver s utrolig nydelig og det er du selv ogs. Begynner nesten grte her jeg sitter.. Hper det gr bra med deg ♥

jennyalicee

12.apr.2011 kl.19:49

Takk, ste sm mennesker ♥

Skriv en ny kommentar

jennyalicee

jennyalicee

15, Sarpsborg

Life isn't about finding yourself. It's about creating yourself...

Kategorier

Arkiv

hits