Det føles som å leve i en drøm

Jeg har en veldig dårlig dag idag. Jeg er bare lei meg og sur og sint. Det snør, og jeg synes det er veldig unødvendig. Jeg orker ikke mere nå. Og Bjarne er bare teit. Og idag er siste dagen jeg snakker med han. Noensinne. Hvis det ikke skjer noe så sykt som at han tar kontakt eller jeg blir.. veldig syk ellernoe. Fram til den dagen, skal jeg ikke snakke mere med han. Nå er han fri. Og jeg vil bare få lov til å være lei meg idag. For idag orker jeg ikke å være noensteder. Jeg har ikke noe lyst til å leve. Jeg vil egentlig bare dø idag. (Slapp av, jeg sliter ikke med masse selvmordstanker osv, så ikke bli så forferdelig bekymra -> sikta til foreldra) Men isteden for å gjøre noe så fint som å dø, må jeg øve til naturfagprøve imorgen. Fordi jeg elsker naturfag og skjønner så mye at det gjør noe også. Jeg bare gråter nå. Men bare før og etter mamma eller Josefine eller Thomas kommer inn hit. Jeg skulle ønske jeg fikk være i fred på rommet mitt innimellom. Jeg skal skaffe meg nøkkel. Tenk om jeg stod naken a? Kjekt å ha stefaren sin hengende inne på rommet sitt da? Mens han holder en av sine fantastiske taler om at lekser og ryddigrom kommer før musikk og venner og internett. "Det er første-pri!!!". Og mamma som babler ivei om alle grillene i huet sitt om hvordan hun vil pusse opp gangen og alle andre griller og er bare helt gal! Også en bror som går meg så på nervene at jeg bare vil skrike og spy. Josefine er den eneste jeg tåler atm. Hun er så .. sorgløs. Påenmåte. Hun glemmer ting så fort. Og jeg elsker latteren hennes. Den er som musikk for meg. Nina skriver til meg på face heletiden. Det er jo egentlig bare koselig. Men jeg får så dårlig samvittighet fordi jeg ikke er i så veldig.. fin-prate-humør. Jeg orker ikke å være optimistisk nå. Og siden jeg har sagt noe om nesten alle nå, så må jeg si noe om pappa også. For han er så rar at du aldri vil tro det. Også så sinnsykt organisert i forhold til meg. Han vil at jeg skal skrive timeplaner og planlegge hele livet mitt. Mamma vil også at alt skal være så ille planlagt. Men jeg vil ikke planlegge. Jeg vil bare gjøre. Jeg vil dra på konsert i Oslo alene. Jeg vil dra til Ine klokka elleve på kvelden. Jeg vil leve på impulser. Jeg vil leve! Okej, det her var litt rart, siden jeg akkurat skrev at jeg vil dø. Men jeg vil leve. Bare akkurat nå, vil jeg dø. Littegranne. Og kanskje være død i noen dager, bare. Men jeg vil leve etter det. Jeg orker ikke å tenke, og jeg vet ikke om noen andre måte å få til det på, enn å dø. Også vil jeg at Stian og Jonas skal komme hit i synge og spille The Second You Sleep for meg. 

Nå står både mamma og Thomas inne på rommet mitt og er sure på meg. De skjønner ingenting. Virkeligingenting




...

Én kommentar

Støtter deg 99%, Jenny! Den siste 1% synes jeg du virker helt superutrolignydelig med perfekte venner!! Men alle har noen dårlige dager, ikke sant??<3

Skriv en ny kommentar

jennyalicee

jennyalicee

15, Sarpsborg

Life isn't about finding yourself. It's about creating yourself...

Kategorier

Arkiv

hits