Begrav meg, begrav meg

Kjre Bjarne.

Frst vil jeg begynne med si at jeg er glad for at jeg ble kjent med deg. Jeg er evig glad for at du ga meg muligheten til bli kjent med deg. Og jeg vet at jeg kommer til savne deg. Jeg kommer til savne alle de varme ordene dine. Du ble etterhvert en av de f grunnene til at jeg str opp p morgenen og gr p skolen. Du lrte meg elske trapper, ganger og krakker. Du fikk meg til fle meg vakker. Og jeg trodde p alt du sa. Jeg pna meg for deg fordi jeg stolte p deg. Og du sa s mange fine ting til meg. S selvom jeg visste at det aldri kom til bli oss, hadde jeg likevel et lite hp om at du kom til vre der for meg, som du sa du ville. Du visste at du kunne stole p meg, og jeg visste at jeg kunne stole p deg. Siden jul har jeg tenkt p deg mer og mer hver eneste dag. Det er dager jeg ikke klarer tenke p noe som helst annet. Jeg tenker p det vakre ansiktet ditt, det herlige smilet ditt, den fine kroppen din og alt inni. Jeg vet ikke hvordan du fikk det til, men du hadde 100% kontroll over meg ved bare se p meg. Du hadde meg fr du hadde sagt hei. Jeg var din p et sekund. Jeg er fortsatt din. Det er ingen andre jeg vil ha. Det er kun du. Jeg klarer ikke se eller tenke p noen andre p samme mte. Alt blir bare feil. Du klarte roe meg ned nr jeg var stressa. Jeg bare skrev til deg. Du fikk meg p godt humr igjen nr jeg var nede, og sa ord som trstet og varmet meg. Du sa at du trengte meg. Du sa du var s glad for at du mtte meg. Du sa at du var glad i meg. Og du fortalte meg heletiden hvor herlig du syntes jeg var og s p meg med et snt blikk som kan smelte hvem som helst sitt hjerte. Vi hadde en egen verden. En verden som levde over hodene p alle andre. Vi kunne omtrent snakke sammen uten snakke. Nr du stod nr meg, hadde vi samtaler uten at noen merka det. Det var s trygt nr du var der. Nr du s p meg og smilte til meg. Jeg klarer ikke helt sette fingeren p hva det var som fanga meg i utgangspunktet, men det var vel bl.a spenninga. Det var som lpe p tynn is.. - du aner ikke nr eller hvor isen knekker. Man er ikke trygg, man bare lever. Vi hadde en hemmelighet. Vi hadde flere hemmeligheter. Sammen. Og jeg har delt mine innerste og dypeste hemmeligheter og tanker med deg. Du vet alt. Og n.. n er det over. Jeg var vel tom og du trengte meg ikke lenger, s du kasta meg. Og det er klart det gjr vondt. Jeg klarer ikke tenke og fle noe annet. Det stikker langt inni brysten og magen hver gang jeg ser deg, og enda verre nr du ser p meg. Og det plager meg at jeg ikke fr snakka ordentlig med deg om det. Jeg har s mange sprsml. S mye jeg trenger vite. Jeg m vite hva som skjedde, og hvorfor? Hva gjorde jeg galt? Men jeg antar at jeg ikke fr svar p de sprsmlene. For du vil ikke prate. Du vil ikke ordne opp. Du sa bare stopp, og n er det over.

Er du fortsatt glad i meg?
Betyr jeg fortsatt noe for deg?
Bryr du deg?
Eller var alt bare lgner? Var jeg bare et bilde for deg?
For jeg trenger deg, Bjarne. Jeg er ikke klar til gi slipp.


weheartit.com

...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

jennyalicee

jennyalicee

15, Sarpsborg

Life isn't about finding yourself. It's about creating yourself...

Kategorier

Arkiv

hits